Frys hele økonomien – den beste løsningen?

Hvis vi totalfryser økonomien koster dette samfunnet kun 22,5 milliarder kroner pr. måned. Svært få vil bli rammet, nettopp fordi alle transaksjoner blir frosset. Arrangementkalendere skyves ett år frem.

Konseptet er å fryse tiden, gå i dvale, for å fortsette der vi slapp når dette er over. En total nedfrysing gjelder selvsagt ikke de virksomheter som har en samfunnskritisk funksjon eller som klarer å holde driften i gang. Disse vil gå som normalt. Forslaget mitt er først og fremst ment for at vi bør tenke helt nytt – ut av boksen.

Regnestykket er satt opp slik: Månedlige utgifter til mat, drikke, medisiner og diverse pr. person kr.5.000. Vi er 5,5 millioner nordmenn. La oss si at 1 million av disse innehar kritiske samfunnsfunksjoner og stort sett ansatt i det offentlige pluss dagligvare og annet hvor disse har vanlig arbeid og lønn. De månedlige utgiftene til staten blir da 5.000 x 4.500.000 som blir 22,5 milliarder kroner. Selv om de reelle tallene ikke er nøyaktige, gir det en idé om hvor rimelig dette kan gjøres i forhold til dagens løsning som koster staten det mangedoblede.

En slik frysing av økonomien bør ideelt sett være en global dugnad slik at de selskaper som har utgifter til utlandet også reddes.

Noen hovedpunkter:

1. Alle virksomheter fryser sine inn- og utbetalinger. Det vil si at alt utsettes frem til krisen er over.
2. Unntaket er produksjon, kjøp og salg av matvarer og annet som er helt nødvendig opprettholdes.
3. Ved virksomheter der produksjon av varer og tjenester fortsetter som før, skal inn- og utbetalinger også fortsette som før med eventuelle tilpasninger som er nødvendige.
4. Tjenester slik som elektrisitet, vann og avløp, renovasjon etc. betales av staten.
5. For privatpersoner og familier som ikke har råd til matvarer og medisiner under krisen og fryseperioden, vil penger bli utdelt fra NAV. De rike som har råd bør fortsatt betale av egne midler og dermed bidra til samfunnet.
6. For privatpersoner og familier vil dette bety at husleie, alle lån, etc. fryses slik at man kun behøver penger til matvarer og medisiner.
7. Når det gjelder alle store arrangementer skyver vi alt sammen ett år frem i tid. Alle kalendere og kommende år skyves et år frem slik at alt som skulle ha foregått i 2020 foregår i 2021 og dem i 2021 blir 2022 osv.

Fordeler med en slik løsning:

1. Ingen av virksomhetene som blir frosset vil ha behov for inntekter eller betale sine regninger fordi hele systemet er frosset.
2. Ingen virksomheter vil gå konkurs og alle vil ha den samme jobben når krisen er over.
3. En enkel modell for staten å få på plass og håndtere nå og i etterkant av krisen.
4. Bevare folks mentale helse i en ekstremt krevende situasjon.

Staten må bli mer åpen

Regjeringen må på banen og legge tilrette for dialog med sine borgere gjennom nye løsninger. I dag finnes det ingen åpen og direkte kanal hvor enkeltpersoner kan delta og bidra med forslag på løsninger. Det er jo neppe slik at de som jobber i stat og kommune eller fagmiljøene rundt dem sitter på alle svarene. En stor utfordring er når de som sitter med kunnskap på ulike fagområder skal tenke ut av sin egen boks, vil de alltid være begrenset av egne oppdagelser og opplevelser. Her er ingen tid å miste, samfunnet består av mange kloke hoder som er klar til å bidra. Selv har jeg, som endringsarkitekt, flere forslag til hvordan store komplekse problemer kan løses. Det er i dag mangel på et system i en krise der forslag kan presenteres og bearbeides på lokalt og nasjonalt nivå. Det er statslederne som har ansvaret for at disse dørene er åpne, spesielt i slike krisesituasjoner. Her vil teknologi som et av verktøyene ha en nøkkelrolle.