Media – den store statsmakt
Ser vi tilbake 40-50 år i tid var nyhetsformidling en nokså objektiv offentlig formidling av samfunnskritiske nyheter og hva som faktisk skjedde i virkeligheten.
Siden den gang har nyhetsindustrien gått over til å bli en gigantisk underholdningsindustri. Det er ikke nyheten i seg selv som nå står i fokus hos aktørene, det er å skape/finne de saker/tema som mediekanalene vet vil treffe flest mulige mennesker. Det er altså hva massene tror på og ønsker å høre.
Videre har medieindustrien gått over til å bli en form for lagsport ved å skape motpoler som fører til mer debatt og selvsagt mer nyheter.
De som vinner på dette spillet er de store mediekonsern som dermed ikke bare tjener penger, men får en enorm makt. Denne makten utøves i de overnasjonale nettverk og systemer hvor den virkelige makten og de store pengene ligger. Denne makten brukes i dag, ved behov, til å utøve «mind control» og skape gruppetenkning gjennom egne mediekanaler for de saker som tjener maktsystemet. Alt hva dette fører til er blant annet sterke motpoler som igjen fører til krig i ytterste konsenkvens, og der har vi verden slik den er i dag. Systemet er komplekst, men dette er den korte versjonen.
Det er en tydelig trend at mediekanaler som tidligere var objektive, nå fyller på innholdet med egne subjektive meninger fra egne journalister. Da kan man spørre seg hvem som styrer disse meningene, altså hvilke meninger mediekanalen skal støtte – i måten disse meningene legges frem på. Her er det selvsagt klare føringer og kontroll fra mediekanalens eiere, slik en hvilken som helst annen virksomhet ville gjort det for å tjene mest mulig penger og sikre seg makt i overskuelig fremtid.
På toppen av det hele har vi fått sosiale medier, som igjen eies av multinasjonale teknologiselskaper hvor eierne befinner seg i samme krest som resten av medie-eliten.
Resultatet av sosiale medier er at vi nå har fått en uendelig stor røre av meninger og motsetninger. Dette er en krig hvor samfunnets fred kan kategoriseres som den tapende part, utenom dem som tjener penger på denne råskapen.
Systemet er dessuten rigget slik at våre folkevalgte politikere «må» mene noe om absolutt alt. Det betyr at de må mene og stemme på mange saker de ikke har lite kunnskap om – som egentlig er helt absurd for å kunne ta kvalifiserte valg. Dette resulterer ofte med beslutninger som representerer hva massene tror på, fordi dette tjener og sikrer deres egen og partiets politiske posisjon. Media har en enorm makt her ved at de fungerer som en dommer og bøddel om en politiker våger å mene noe annet.
Behovet for et nytt system som bringer tilbake fakta og nytteverdi for et bedre samfunn er stadig mer påtrengende.
Problemet med mange nyhetssaker er at arbeidet med å få frem alle fakta begrenses av tid, penger, makt og sensur. Dagens mediesystem kan sidestilles med det som forurenser og ødelegger naturen. Forskjellen er at media forurenser menneskesamfunnet. Det er på tide å snu opp ned på hele systemet, slik at det faktisk bidrar til noe positivt enn at det ødelegger.
Det er ganske åpenbart at politikere og politiske saker styres av den gruppetenking som skapes av media og medias utøvelse av «mind control», enten det foregår bevisst eller ubevisst. Problemet er at denne makten i dag har fått en bevissthet gjennom dem som faktisk kontrollerer de store multinasjonale mediekonsern som representerer mainstream media / «big media» (big money).
Så hvem er det da som egentlig har kontroll og kan styre samfunnet vårt, ved behov? Det er sjeldent våre politikere, fordi de styres av massens gruppetenkning – som igjen kan kontrolleres, hvis det er formålstjenlig, av den såkalte overnasjonale makteliten.
Media kan derfor ikke lenger sees som «den tredje eller fjerde statsmakt», fordi et samfunns normer, lover og regler tross alt bygges på grunnlag av massens gruppetenkning/forståelse.
Det handler ikke så mye om vår ytringsfriheten lengre, men om hvem som styrer vår mulighet til ytring, i form av å bli hørt, trodd og bli tatt på alvor. Her finner vi roten til det massene, styrt av mainstream media, kaller konspirasjonsteorier, fake news etc. som egentlig er en beskrivelse på alle kampene mot et korrumpert maktsystem.
Det er et komplektst system å sette seg inn i for de fleste, og nettopp derfor er dette ikke forbeholdt massene, men det handler om å være våken og forstå spillet i en større kontekst.
Anbefalte bøker:
The Psychology of Totalitarianism – av Mattias Desmet