Visjonære ideer
Dristige og visjonære ideer som enkelte mennesker kommer med, er blant dem som skaper revolusjonære produkter og måter å gjøre ting på. Historien er full av dem og derfor vi i dag har alt fra lyspærer og biler til datamaskiner og sosiale medier. Men ofte er det slik at når en dristig eller kontroversiell ide snakkes om før den beviselig fungerer, er de fleste meget skeptiske og kan til og med tenke at vedkommende er en drømmer uten forankring i virkeligheten. Problemet med nye ideer og konsepter er at de gjerne må bevises fungerer før de faktisk fungerer for at noen skal være villige til å investere. Hadde vi hatt et annet samfunnssystem hvor vi samarbeidet istedenfor konkurrerte og alle var vinnere, ville menneskeheten sannsynligvis ha kommet mye lengre i sin samfunnsøkonomiske utvikling.
Dagens samfunns- og næringsutvikling er preget av enfoldighet og kopier. Alle vil bli den første, største og beste innenfor allerede etablerte næringer. Hvis alle skal samme vei, er det ingen som tenker nytt. Ferdigproduserte strategier som hvordan vinne frem i markedet er ingen visjon, det er en målsetting.
Forskjellen mellom visjon og målsetting er enorm. Det er ingen visjon å gjøre det andre gjør, bare ved å gjøre det litt annerledes. Det snakkes om å tenke utenfor boksen, men ofte er disse tankene begrenset av en større boks som er vanskelig å forstå omfanget av og som setter begrensingene. Det er først når vi er i stand til å forstå lagene av «bokser» eller nivåer som begrenser oss, at vi virkelig er i stand til å tenke og skape ekte visjoner.
Et eksempel på en visjon var da John F. Kennedy sa: «At the end of this decade we shall put a man on the moon.» Visjoner skal peke mot noe som er vanskelig å forestille seg, gjerne virke som en utopi i nåtid. Alt annet er planer og målsettinger.
En av de største utfordringene i dagens samfunn, er hvordan politikere bestemmer, setter regler og begrensinger for hvordan utviklingen skal foregå. Hvilke næringer, modeller og metoder som skal ha fortrinn foran ukjente, nye og bedre løsninger. Det er gjerne ønskelig å tenke nytt, men likevel havner det innenfor velkjente politiske og organisatoriske rammer og mønstre som begrenser oss. Det vil si at en idé, om den skal være støttet av «systemet», må den skapes innenfor rammene som begrenser oss.
All utvikling henger sammen, næringsutviklingen er gjerne den førende fordi den styres av kapitalstrømmer som igjen styrer det meste av samfunnsutviklingen. Tilgangen på kapital styres av et mål om økonomisk gevinst, enten det måles i form av helsemessige eller materielle gevinster.
Ekte visjoner skapes ikke innenfor noen rammer, de er kompromissløse og finnes som regel utenfor de etablerte lover, regler og normer. Skal det skapes noe nytt og visjonært, må fokus bort fra det man tror på i dag og åpne opp for det ukjente. Det er ikke dagens markedsledere eller de som styrer verden i dag som skal føre oss inn i et nytt paradigmeskifte.
